En før-påskehistorie

Den store familien sjekket skiforholdene denne ettermidagen og pakket fartøyet for liten ekspedisjon.

Da de kom fram til den tomme parkeringsplassen på Valdres skisenter på Skrautvål, tok det sin tid før alle hadde ski på beina og de minste hadde plass i pulken. Siden dette var første pulktur for de små - var de motvillig til å ha armene innenfor trekket; de ville sitte og peive (se ordliste under) litt til eventuelle forbipasserende. De ville heller ikke ha snøbriller på. Det begynner å snø tett........

De mellomste skiløperne legger i vei. Og den nest største (mor) holder seg bakerst, med kamera og kladder på skiene. Men like blid!

Snødrevet blir tettere og tettere. Det blir dårlig sikt og Ella (hunden) er litt bekymret for at alle går såpass spredd. Hun skjønner ikke at mor, som går langt bakerst, sliter litt med skiene. Men for all del; like blid!

(Det bildet av skismøre-måleren var mest bare for bloggbildet sin del.

Ingen fulgte smøretipset - siden vi bare skulle en bitteliten tur)

Etter en stund kom den spredte ekspedisjonsgruppa fram til en stall........

Da var alle helt nedsnødde - og det utbrøt vill jubel.

Stallen hadde spor som viste at andre ekspedisjonsfarere nylig hadde brukt stedet.

Det røyk så koselig fra bålstedet som stod så perfekt plassert i forkant av den forlatte stallen.

Familien kom seg i ly.

Vi var sultne og slitne etter den strabasiøse turen. Og alle kunne med den største glede

nyte varm sjokolade, kanelsnurrer bakt igår, saft, appelsiner og Kvikklunsj.

Da det verste snøværet hadde gitt seg, tok de to minste ekspedisjonsfarerne affære

og ledet an for å finne tilbake til fartøyet som skulle frakte oss videre tilbake til hytta.

Med stort hell. Vill jubel igjen!

De bobledresskledde tar hverandre i hånden og takker for godt samarbeide.

De største ekspedisjonsfarerne klemmer hverandre og er lykkelige og takknemlige.

 The End